Årsaken – problemforståelsen
Mennesker er natur. Negativ påvirkning på naturen er i neste ledd negativ påvirkning på oss selv.
Det er komplekse årsaker til at vi i dag gjør ting som ødelegger for menneskehetens overlevelse. Mennesker har handlet i god tro, med et mål om utvikling, men vi har i liten grad forstått- i de senere år unnlatt og forholde oss til, hvordan vår aktivitet har påvirket naturen negativt. Selv om våre personlige aktiviteter har små fotavtrykk, får alles fotavtrykk store konsekvenser for helheten.
Vi har på mange måter distansert oss fra naturen og betydningen den har for oss. Beveget oss bort fra matproduksjon og matsanking, inn til byen, der butikkene gir oss alt vi tror vi trenger. Det er ikke lenger naturen vi forholder oss til for det mest nødvendige i livet vårt. Dette gjør at når vi får informasjon om at natur og økologi ødelegges, klarer vi ikke på samme måte som tidligere å forstå problemene. Vi ser ikke at dette dreier seg direkte om vårt felles matfat. Det er vår egen heim vi ødelegger.
Naturen blir en kulisse for hverdagslivet, og ikke noe vi er en del av og avhengig av for å få livet til å gå rundt.
Vi forbruker ressurser for å skaffe oss ting vi i utgangpunktet ikke trenger. Dette går på bekostning av muligheten for å produsere det vi er helt avhengige av.
Det er mange av de samme rotårsakene som utfordrer planetens helse, som også utfordrer menneskets psykiske helse. Overforbruk, overpåfyll. Mange kjenner på en følelse av tomhet. Vi kan ikke helt sette fingeren på hva som mangler, men det er noe. Vi forsøker alle å fylle dette tomrommet, ofte med nye ting og økt forbruk, nye impulser og input fra medier og omverdenen. Det er som å fylle tomrom med tomhet. Det gir en viss stimuli, men følelsen av å mangle noe kommer tilbake. Noen ganger forsterket.
Det er sentralt å erkjenne at det tomrommet som oppstår, i liten grad kan fylles med materiellet ting, utover de som dekker våre grunnleggende behov.
En kan påstå at det hele bunner i menneskets separasjon fra naturen. Naturen representerer en heilhet, der alt er vevet sammen i ett levende, yrende liv.
Mennesker har de siste 500 årene, gjennom religion, industrialisering, og urbanisering koblet oss steg for steg, bort fra naturen. Vi har sett på oss selv som noe annet enn natur. Vi ser på andre folk og folkeslag som noe annet enn oss selv. Ikke en del av vår helhet.
Motsvaret til separasjonen som har drevet mennesket og naturen til bristepunkter, er påkobling. Påkobling til naturen, til våre medmennesker og til oss selv i møte med det heile. Påkobling er nærhet til jorda, til prosessene og menneskene, med rammer og systemer som legger til rette for dette.
Illustrert av Hanne Wetland.